Søk på hele nettstedet

Nå kan du ved hjelp av smarttelefonen din bli med og kartlegge såkalte vandringshindre i Norges vassdrag. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er i gang med et pilotprosjekt som benytter folkeforskning for å samle inn viktig informasjon om landets elver og bekker.

Utviklingen av nye niva.no er i gang og skal etter planen være ferdig i juni 2023.

De nordiske landene vurderer forsuring av innsjøer og vassdrag på ulike måter. I en ny rapport foreslår norske, svenske og finske forskere et helt nytt vurderingssystem.

En ny rapport viser at Mjøsa har god økologisk tilstand, men at det fortsatt er noe høyere algemengder enn ønskelig. NIVA har overvåket Mjøsa i 50 år og understreker at det fortsatt er viktig med fokus på gode tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer og dermed opprettholde god økologisk tilstand i Norges største innsjø.

Vannkvaliteten i vår største innsjø har vært god i flere år, men nå er det behov for tiltak for å unngå at den økologiske tilstanden i Mjøsa forverres.

En ny rapport viser at bleka i Byglandsfjorden i Setesdal reetablerer seg i naturen etter 50 år med tiltak. Bleke er en unik laks i norsk og internasjonal sammenheng og gjennomfører hele livssyklusen sin i ferskvann.

Forskere har gjort et dypdykk i vannet langs vår hundre tusen kilometer lange kyst og gjort opp status for biologisk mangfold. Stort sett står det relativt bra til med kystvannet vårt – men det finnes flere skjær i sjøen.

Kystkommunane i Agder vil legge til rette for vekst i kystbasert næring. I eit havmiljø som allereie er under sterkt press frå både forureining, overfiske, habitatøydelegging og klimaendringar er dette ei utfordring, men med kunnskap om lokale marine prosessar og økosystem er det likevel mogleg å finne næringsvegar som både er lønsame og berekraftige. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) kartlagt næringsmoglegheitene langs Agderkysten i ein ny rapport.

Dei siste tretti åra har konsentrasjonen av kvikksølv auka i torsken i Oslofjorden, jamvel om utsleppa av miljøgifta er reduserte. Samstundes er òg gjennomsnittstorsken forskarane har teke prøvar av frå fjorden vorten større. Er dei auka kvikksølvnivåa rett og slett eit resultat av at torsken har vakse?

Tare-iskrem eller kloakkrensende blåskjell? Kystøkosystemene gir oss et hav av goder og muligheter. Skal de fortsette med det, må vi forvalte dem riktig.

Når det regner på bilveiene, renner en suppe av veistøv og miljøgifter ned i grøfta. Hva skjer med dyrelivet langs veien når vannet kommer ut i naturen?

Spøkelseskreps og andre langveisfarende, fremmede arter inntar Oslofjorden. NIVA har undersøkt de mest effektive metodene for å kartlegge spredning og økologiske effekter av de nye artene som bosetter seg i hovedstadens farvann.

EUs vanndirektiv, implementert i Norge gjennom vannforskriften, gir konkrete miljømål som medlemsstatene er forpliktet å nå. Men i et klima i endring, med stadig hyppigere og ekstreme vær- og klimahendelser, hvordan drive vannforvaltning?

Plast i form av svært små partikler, såkalt mikroplast, er blitt et globalt miljøproblem. Forskere finner plast i over halvparten av vannprøvene fra verdenshavene.