Søk på hele nettstedet

I en fersk rapport fra The International Union for Conservation of Nature (IUCN) heter det at små plastpartikler som vaskes av produkter som syntetiske klær og bildekk kan bidra opptil 30% av "plastsuppen" som forurenser verdens hav. Et nytt NIVA-prosjekt kalt «microTyre» ser på nettopp bildekkslitasje som potensiell kilde til mikroplast.

Forskningsrådets nye initiativ BYFORSK deler ut 70 millioner til seks nye, tverrfaglige byprosjekter. I konkurranse med 63 andre søknader fikk det NIVA-ledede prosjektet «New Water Ways» 13,7 millioner kroner i bevilgning. Prosjektet har en varighet på 3,5 år.

Kinas mikroplastutfordring og forskning med fokus på marint miljø

Målet for NIVAs prosjektarbeid i Viksfjorden 28-29.juni er blant annet kartlegging og overvåkning av marine habitater, herunder ålegress-enger, tareskog, tangbelter og sand- og muddermiljøer.

EUs vanndirektiv, implementert i Norge gjennom vannforskriften, gir konkrete miljømål som medlemsstatene er forpliktet å nå. Men i et klima i endring, med stadig hyppigere og ekstreme vær- og klimahendelser, hvordan drive vannforvaltning?

Fisk fra alle verdenshav inneholder miljøgifter. Den gode nyheten er at konsentrasjonene minker, også i Norge.

I uke 33 dro forskere fra NIVA, NTNU og andre samarbeidspartnere på et tokt finansiert av Forskningsrådet og ledende norske industriaktører gjennom prosjektet MarMine. NTNU har tidligere estimert at den norske kontinentalsokkelen kan inneholde store verdier av mineraler og metaller. Målet for prosjektet er å undersøke potensialet for utvinning av disse mineralene.

Nå foreligger den første publikasjonen som dokumenterer at plastpolymerer er funnet i magene på norsk torsk (Gadus morhua).

Økt interesse for - og aktiviteter i - Arktis krever ny forskning for å dekke kunnskapsbehovet om et Arktis i stadig endring. Nå samles 110 polarforskere fra 20 nasjoner i Bergen for å starte opp samarbeidet om framtidens miljøobservasjonssystem for Arktis.

EUs vanndirektiv tar sikte på at forvaltning av vannforekomster skal skje etter de samme prinsippene over hele Europa. Gjennom det systematiske arbeidet som følger av vanndirektivet søker man et felles europeisk minimumsmål både når det gjelder hvilke kvalitetselementer man skal måle på og hvilke grenseverdier som skal tilfredsstilles. Direktivet er betydelig mer biologisk orientert enn tidligere vannforvaltningspraksis. Gjennomføringen av vanndirektivet i Norge er basert på Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften).