Søk på hele nettstedet

Når CO2-fangstanlegget på Klemetsrud skal rense utslippene fra Oslo, er det ikke nok å undersøke hva som slippes direkte ut av pipene. Vi må også ta hensyn til kjemiske reaksjoner i lufta som kan komme i etterkant.

Forskningsrådet mottok 114 søknader om økonomisk støtte i utlysningen INFRASTRUKTUR. Et av prosjektene som får midler er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og samarbeidspartnere i prosjektet SeaBee. Ved hjelp av blant annet droner og maskinlæring skal NIVA kartlegge miljøet langs kysten – en blågrønn satsning til stor verdi for forskningsmiljøer, forvaltningen og kystindustrier i hele landet.

Vi har identifisert akvatisk biodiversitet og økosystemforståelse som et avgjørende forskningsområde for en bærekraftig fremtid.

I over hundre år har forskere undret seg over en gruppe merkverdige og nærmest nakne alger som vokser i de varme Trollkildene på Svalbard. Flere ekspedisjoner har vært gjennomført, men de spesielle kransalgene har blitt bestemt til enten den ene eller den andre arten. Ved hjelp av DNA-analyse har NIVA-forskere nå omsider oppklart «mysteriet».

Mange år med industriforurensning har gitt store utfordringer med forurenset sjøbunn langs norskekysten. Utslippene har gått ned, men sjøbunnen er fremdeles en viktig kilde til spredning av miljøgifter. Myndighetene har derfor bevilget nær en milliard kroner til opprydding i flere av våre største byer – men virker pengebruken etter hensikten?

Forskere fra NIVA presenterer nye metoder som gjør det lettere å kartlegge og overvåke fremmede fiskearter i Norge. Bruk av miljø-DNA vil trolig bli et viktig verktøy for fremtidens forskning og forvaltning.

Europas hav er truet av overutnyttelse av marine ressurser, klimaendringer og forurensning, viser en omfattende rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) som ble publisert i dag. Forskerne bak studien understreker at umiddelbare tiltak er nødvendig for å snu utviklingen, som er en følge av flere tiår med forsømmelse av vårt ansvar for havet.

For å redusere effekten av sur nedbør på vann og vassdrag, ble 800 mål Agder-skog kalket i 1994. Vannkvaliteten ble svært god, og forskernes beregninger viste at den skulle holde seg slik i minst 50 år. Halvveis i perioden tyder alt på at kalkingen har fungert meget bra.

Et av havets mest tallrike dyr er både viktig fiskemat og bidrar til å lagre karbon. Nå viser ny forskning at hoppekrepsen raudåte endrer utvikling når det er stor fare for å bli spist. 

Tilførsel av renset avløpsvann fra en ny utslippsledning kan ha ført til hyppigere dypvannsfornyelse i Bunnefjorden innerst i Oslofjorden. I løpet av våren har det vært en fullstendig dypvannsfornyelse – og det kun to år siden forrige gang. Vanligvis går det opp mot fem år mellom hver dypvannsfornyelse.