earthresQue Report no. 21: Karakterisering av miljøgiftinnhold og mikroplast i strøgrus – Vurdering av potensial for gjenbruk

Sammendrag

Strøgrus brukes på vei og sti om vinteren i Norge som sklisikring. Kornstørrelsen for strøgrus kan variere, men ligger normalt mellom 2-8 mm. Ved gaterengjøring (vårrengjøring) feies strøgrusen opp. Brukt strøgrus kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer, avhengig av hvor den er brukt. Man kan finne igjen de vanligste forurensningene fra veinettet som tungmetaller (for eksempel kobber og sink fra bilers bremser og dekk), PAH (rester fra ufullstendig forbrenning) fra bileksos, mikroplast (fra slitasje av dekk) og salt fra vinterdrift av veien i strøgrus. I dag blir forurenset strøgrus hovedsakelig enten deponert, havner i grøfter langs veien eller blir levert til ulike aktører. Strøgrus kan gjenbrukes dersom forurensningsinnholdet tillater det, noe som reduserer behovet for ny produksjon og bidrar til å fremme sirkulærøkonomi Målet med denne rapporten er å vurdere om forurensning i brukt strøgrus medfører en nevneverdig miljørisiko og effekten av tiltak/behandling for å redusere miljøbelastningen. Studien er basert på brukt, antatt forurenset strøgrus samlet opp langs veinettet i Oslo og hos Avinor (Oslo Lufthavn), som videre er henholdsvis tørrsiktet (ved 4 mm) og vasket (våtsiktet) ved AF Decom’s anlegg på Nes. Prøvene ble analysert for totalt innhold av forurensning (metaller og organiske forurensinger), finstoff, fremmedlegemer, utlekking av metaller og mikroplast fra dekk. De overordnede resultatene viser at brukt strøgrus kan inneholde mer finstoff (0,8 – 7,6 %) og fremmedlegemer (<0,1 til 3,1 %) enn ny strøgrus. Innholdet av alifatiske oljeforbindelser (13 - 109 mg/kg) kan også tidvis overskride grenseverdiene for ren jord (normverdier; 100 mg/kg). Resultatene fra utlekkingstestene som indikerer spredningspotensialet for metallforurensning i brukt strøgrus er lavt og betydelig under utlekkingskriteriene for inert avfallsdeponi. Vasking av brukt strøgrus fra veinettet i Oslo er egnet til å redusere mengden finstoff (99 %), fremmedlegemer (98 %) og alifater (79 %) tilfredsstillendenok til at strøgrusen kan gjenbrukes. Tørrsikting av brukt strøgrus ved 4 mm mer enn halverer mengden finstoff i fraksjonen over 4 mm sammenlignet med brukt strøgrus. Andelen fremmedlegemer i fraksjonen >4 mm oppkonsentreres derimot etter tørrsikting (56 %), trolig fordi tørrsikting ikke skiller dem ut like effektivt som vasking, og fordi mindre partikler fjernes. Tørrsikting endrer konsentrasjonen av alifatiske oljeforbindelser ubetydelig, noe som tidvis kan komme i konflikt med gjenbruk som strøgrus. Disse funnene ekskluderer imidlertid ikke tørrsikting som metode for å behandle forurenset, brukt strøgrus ettersom det ikke kan utelukkes at andre siktestørrelser gir bedre renseeffekt. Studien indikerer store forskjeller i forurensningsnivå mellom strøgrus fra ulike lokaliteter. For å minimere behovet for etterbehandling bør materialer med ulik antatt forurensningsgrad håndteres separat. Mikroplastanalysene av strøgrus fra Avinor viser at både brukt og ubrukt strøgrus har et varierende innehold av mikroplast. Dekkpartikler (SBR+BR) ble funnet i alle typer strøgrus, med høyest konsentrasjoner i strøgrus fra snølager AN (opptil 137 mg/g), nivåer som er sammenlignbare med funn i sandfang fra tunneler. Funn av lave konsentrasjoner av dekkpartikler i ubrukt strøgrus skyldes sannsynligvis kjøretøy benyttet ved grustaket hvor strøgrusen er tatt ut. I tillegg ble det påvist store mengder polyuretan (PU) fra plastskraper brukt på rullebaner, samt betydelige mengder andre polymerer som PP, PMMA og PE. Resultatene viser at aktivitetene på flyplassen er en viktig kilde til mikroplast i strøgrus, og at snøhåndtering 3 Karakterisering av miljøgiftinnhold og mikroplast i strøgrus – Vurdering av potensial for gjenbruk kan bidra til oppkonsentrering av plastpartikler. Det finnes ingen etablerte grenseverdier for strøgrus, og det er derfor vanskelig å si noe videre om mulig miljøbelastning.