Pseudochattonella, også kalt vortepølsa

Oppblomstringene av Pseudochattonella kommer gjerne en tid etter våroppblomstringen. I år begynte den i begynnelsen av mars i Bunnefjorden, og siden har det vært mye av den i hele Oslofjorden.

Algen har dannet større oppblomstringer en rekke ganger i Nordsjøen-Skagerrak-Kattegatt-området. De største var i 1998, 2001, 2017 og 2025, men den har også hatt mindre oppblomstringer.

Skader og dreper fisk

Vortepølsa har vært årsak til fiskedød i danske og norske fiskeoppdrett og ellers i verden. I Norge har anlegg sør for Bergen vært mest rammet av oppblomstringene, men også villfisken har vært utsatt.

I 2025 ble død fisk skylt opp på strendene langs vestkysten av Jylland i Danmark. Kyststrømmen førte oppblomstringen til Sveriges vestkyst, og ved munningen av ytre Oslofjord ble den ført med kystrømmen til sørlandskysten.

Den gangen kom ikke Pseudochattonella inn i Oslofjorden. I år, 2026, er det derimot i Oslofjorden vi ser de høye celletallene. Foreløpig har ikke NIVA fått rapporter om død fisk i Oslofjorden. Men fiskeoppdrettene på sør-vestkysten av Norge har hatt dødelighet, og utviklingen kan følges på algestatus.hi.no  

Hvordan algen fikk kallenavnet vortepølsa

Da Pseudochattonellla farcimen dannet den første oppblomstringen på Skagerrakkysten i 1998, kjente vi den ikke fra tidligere. Den lignet mest på en annen alge som heter Chattonella verruculosa. Derfor kalte forskerne den for aff – en forkortelse for affinitet.

Senere, etter at Universitetet i Oslos og NIVAs alge-eksperter hadde dyrket den i laboratoriet, ga de den det vitenskapelige navnet Verrucophora farcimen, som beskriver hvordan den kan se ut i lysmikroskopet (se bilde og tegning).

Verrucophora er latin for vortebærer og farcimen for pølse. Kallenavnet vortepølsa er jo både enklere og mer slagkraftig enn det latinske navnet. Senere har den av flere årsaker skiftet slektsnavn, så nå er det gyldige latinske navnet Pseudochattonella farcimen.

Vortepølsa produserer slim som irriterer gjellene på fisken, slik at de kveles.

Algen er avhengig av lys for å leve, noe som begrenser hvor i vannsøylen den kan leve og formere seg. I Oslofjorden ser vi at oppblomstringen i stor grad holder seg i de øverste fem meterne. Derfor kan villfisk dykke ned og unngå det giftige algelaget. Oppdrettsfisk ikke har samme mulighet til å rømme unna. Derfor er algene et større problem for dem.

Vortepølsa har ikke vist seg å være skadelig for mennesker eller andre pattedyr, som hunder.  

Hvorfor blir det av og til enorme mengder vortepølse?

Når den rette kombinasjonen av lagdeling i vannet, nok lys og nok næring, er til stede, har mange planktonalger potensiale for eksponentiell vekst. Da kan de danne store oppblomstringer.

Oppblomstringene kan vare frem til noe forstyrrer dem. Det kan være at næringstilgangen tar slutt eller at de blir beitet ned av dyreplankton. Vind kan gjøre at de havner under det opplyste overflatelaget og dør.

Det er vanskelig å vite hvorfor akkurat oppblomstringen våren 2026 er blitt så stor, men det har vært en tendens til flere og større algeoppblomstringer i Oslofjorden de siste årene.  Samtidig øker befolkningen rundt Oslofjorden. Sammen med økt avrenning fra land på grunn av klimaendringene, øker tilførslene av næringssalter til fjorden. Dette gir grobunn for både algeoppblomstringer og fremvekst av lurv.

Hvorfor er denne oppblomstringen problematisk?

En algeoppblomstring av dette omfanget produserer store mengder biomasse, Når oppblomstringen kollapser dør algene og synker til bunnen, hvor den brytes ned. Det vil kreve mye oksygen og Oslofjorden sliter allerede med oksygensvinn i mange områder. Det er sannsynlig at denne oppblomstringen vil bidra til dårligere oksygenforhold i bunnvannet fremover.