En studie om hvordan folkeforskning kan brukes i lokal vannforvaltningen

Sammendrag

En utfordring i dagens vannforvaltning er mangel på et godt kunnskapsgrunnlag. Alle våre bekker, elver, innsjøer og kystvann i Norge skal forvaltes etter forskrift om ramme for vannforvaltning (vannforskriften). Et krav i vannforskriften er at vannforvaltningen vi driver skal være kunnskapsbasert. Vannforskriften stiller også et krav om medvirkning. På lokalt nivå ble det i 2019 kartlagt hovedutfordringer for Nordland vannregion. Her ble det trukket fram at en utfordring i vannregion var at flere av vannområdene opplevde at de ikke hadde nok eller et godt nok kunnskapsgrunnlag, et annet punkt som ble trukket fram var mangel på organisering og politisk forankring. En løsning som i økende grad blir tatt i bruk i Europa er å la «folk flest» bidra med kunnskapsinnhenting i form av folkeforskning. Denne oppgaven handler om hvordan innbyggerne kan involveres ved bruk av folkeforskning, på en måte som styrker kunnskapsgrunnlaget til vannforvaltningen. Den overordnede problemstilling er «Hvordan kan folkeforskning styrke kunnskapsgrunnlaget i vannforvaltningen, og hva er barrierene som må bygges ned for å få det til?». Dette vil bli besvart gjennom tre forskningsspørsmål «Hvordan praktiseres bruk av digitale hjelpemidler, nærmere bestemt AMBER Barrier Tracker, i en lokal/regional vannforvaltning?» «Hvilke type barrierer har oppstått og hvordan kan de forklares?» Og «Hvordan kan folkeforskning organiseres, slik at den blir en del av kunnskapsgrunnlaget for vannforvaltningen lokalt?» I denne studien er det gjort deltagende observasjoner i en prosjektgruppe som har prøvd ut appen AMBER Barrier Tracker som er et pilotprosjekt for folkeforskning, i prøveperiode 01.04.2021-01.01.2022. Videre har jeg utført intervjuer av sentrale forvaltningsnivåene tilknyttet vannområdekoordinatorene i Nordland vannregion. Studien er basert på deltagende observasjoner, dokumentanalyse og intervjuer. Oppgaven er utforsket ved hjelp av dokumentstudier av vannforskriften, veiledere, regional plan for vannforvaltning i Nordland og Jan Mayen, samarbeidsavtaler for vannområdene i Nordland og tildelte midler i vannområdene tilknyttet Nordland vannregion. For det første viser studie at dagens løsning med AMBER Barrier Tracker ikke er tilpasset for den Norske vannforvaltningen. Dette med tanke på dataoverføring til vann-nett for å bidra til kunnskapsgrunnlaget. Prosessen er tidskrevende og blir begrenset ved nedlastningsmulighetene av registreringer og restriksjoner for hva som kan registreres i vann-nett av de ulike forvaltningsnivåene i Nordland vannregion. Observasjoner og intervju viser at det er viktig med deltagelse tidlig i prosessen for å kartlegge reelle behov fra alle som skal delta i folkeforskningsprosjektet. I tillegg er tydelig kommunikasjon og avklaring på hvordan registreringer skal formidles til forvaltningen sentralt for å lykkes. Deltagelse inn i folkeforskning kan skape engasjement, som videre kan utløse forventninger til oppfølging fra forvaltningen. Det anbefaler derfor at Miljødirektoratet avsetter midler til oppfølging av folkeforskning. Dette kan skape motivasjon og bidra til varig deltagelse. Funnene viser at intervjuobjektene ikke mener det er behov for endring i vannforskriften for i større grad kunne ta i bruk folkeforskning. Likevel viser intervjuene begrensninger knyttet vannforskriften som stiller strenge krav til utførelse, som kan være vanskelig å overholde ved bruk av folkeforskning som metode. Dokumentanalysen og intervju avdekket at i dette studie var det særlig forsknings miljøer og konsulent som stilte seg kritisk til folkeforskning. Mens forvaltningsnivåene stilte seg positiv med ulike forbehold om kvalitetssikring. En av barrierene som ble identifisert er at vannområdekoordinatorene har mange oppgaver som gjorde det vanskelig å prioritere folkeforskning. Dokumentanalyse og intervju bekrefter at mer spesifikke og tydelige krav i samarbeidsavtalene kan bidrar til å strukturere folkeforskning inn i vannforvaltningen. Det viser også at etablering av vannområdeutvalg med tilhørende referansegruppe kan gjøre prosessen med å nå ut til deltagere lettere for vannområdekoordinator. Når det gjaldt kulturelle barrierer, kom det fram et skille mellom naturvitenskapelige idealer om forskning og mer samfunnsvitenskapelige idealer. Det ble også identifisert et behov for klare retningslinjer fra Miljødirektoratet for hvilken data som kan legges inn i vann-nett. Dette kan også bistå med å bygge ned de kulturelle barrierene som ble identifisert, ved at Miljødirektoratet har en klar posisjon i vannforvaltningen og har innflytelse på hva forvaltningsnivåene anser som legitim kunnskap. Min studie viser at folkeforskning i vannforvaltningen kan styrke kunnskapsgrunnlaget gitt visse forutsetninger. Den første forutsetningen er en ny versjon av vann-nett som tilgjengeliggjøre data fra folkeforskning. Dette vil bidra til kunnskapsgrunnlaget som relevant informasjon om vannforekomstene. Informasjon vil være relevant for forvaltningen, beslutningsprosesser og for offentligheten. Registreringer fra folkeforskning kan også brukes for å kartlegge brukerinteresser som statsforvalteren pekte på har vært vanskelig. Ny versjon bør også inkluderer varsel til forvaltningen, når nye påvirkninger registreres i vann-nett. slik at forvaltningen gjøres oppmerksom og har mulighet til å handle. Dette skaper også tillit til forvaltningen som kan bidra til varig deltagelse.