Prosjekter

Deteksjon av miljø-DNA med fra marine invasive arter kan gjøres ved bruk av ‘quantitative Polymerase Chain Reaction’ (qPCR) og ved bruk av ‘droplet digital Polymerase Chain Reaction’. Her sammenlignes disse to plattformene for 17 vidt forskjellige organismer, og viser at ddPCR gir høyere presisjon og kan redusere arbeidstiden for analyse av prøver.

Screeningprogrammet er vår første instans for å undersøke forekomsten av nye typer miljøgifter. Resultatene brukes til å vurdere behov for nye reguleringer og om det undersøkte stoffet bør inngå i de andre overvåkingsprogrammene.

Norsk infrastruktur for dronebasert forskning, kartlegging og overvåking i kystsonen. Innovasjon innen dronebasert forskning.

NIVA leder arbeidspakken «Monitoring and assessing environmental interactions», og skal evaluere økosystemeffektene av storskala offshore taredyrking.

Økende vannmangel er en av de største utfordringene i verden. Gjenbruk av avløpsvann fra renseanlegg utgjør en betydelig og konstant tilgjengelig vannressurs som kan brukes til blant annet irrigasjon. Kommunale og industrielle avløpsrenseanlegg står imidlertid overfor en økende mengde nye forurensende stoffer.

SINOPLAST II skal bidra til å redusere tilfanget av plastavfall og marin forsøpling fra Kina. Prosjektpartnerne skal blant annet etablere et rammeverk for vurdering av plastprodukter fra de blir produsert til de blir avfall, styrke Kinas arbeid for å hindre at plast ender opp i havet og styrke kunnskapen om det globale rammeverket for plast. Slik vil prosjektet også støtte gjennomføringen av den nye globale plastavtalen. 

SIREN (Integrated system for simultaneous recovery of energy, organics and nutrients and generation of valuable products from municipal wastewater) skal utvikle et system som gjenvinner energi, organiske stoffer og næringsstoffer fra kommunalt avløpsvann og som samtidig genererer verdifulle produkter.

NIVA har sammen med NIBIO og NINA utviklet en sjekkliste for planlegging av større naturbaserte løsninger basert på planleggingsprosesser for Kjelle-engene våtmark og gjenåpning av Kalnesbekken.

Bærekraftig urban snøhåndtering innenfor strammere rammer for natur, miljø og arealbruk.

En inspirasjonshage og eksperimentell læringslab for blågrønne løsninger og naturbaserte løsninger for overvannshåndtering og godt bymiljø. Prosjektet kombinerer forskning, lokal kunnskap og handling og eksperimentering for å finne bærekraftige løsninger på utfordringer knyttet til klimaendringer, overvann og fortetting i byer. 

SOS-Water-prosjektet, som ble startet i oktober 2022 og er finansiert av EU, har som mål å håndtere det økende presset på de globale ferskvannsressursene ved å definere et "sikkert operasjonsområde" (SOS) for vannressursene, som tar hensyn til miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjoner, samtidig som mål og indikatorer integreres i hydrologiske modeller.

I SPARE forsker vi på hvordan byer kan bli mer motstandsdyktige ved å planlegge og implementere mer blågrønn infrastruktur for å håndtere overvann, fremme biologisk mangfold og øke folkehelsen ved å tilby naturlige friluftsmuligheter.

SPHERTOX er et uavhengig banebrytende prosjekt for unge forskertalenter (FRIPRO) finansiert av Norges forskningsråd.

Er overflatevann en oversett faktor i debatten om intensivert skogbruk som klimatiltak?

SusWater setter fokus på vannforvaltning i regulerte elver, og vil se på ulike veier mot en mer omforent vannforvaltning som blir akseptert bade lokalt og nasjonalt, samtidig som internasjonale forpliktelser blir ivaretatt.

NIVA har gjennomført en litteraturgjennomgang for å oppsummere risikoen for spredning av fremmede marine arter som følge av havvindaktiviteter.

Prosjektet dreier seg om biologisk og vannkjemisk overvåking av effekten av kalking i 9 laksevassdrag i Agder. Ved aktiv bruk av resultatene fra overvåkingen reguleres kalkingen i takt med endrede vannkvalitetsforhold, og optimaliseres slik både økologisk og økonomisk.

MAHAT-prosjektet undersøker helserisikoene ved plastgjenvinning i India, med særlig fokus på sårbare arbeidere i den uformelle og halvformelle sektoren samt innbyggere som bor nær resirkuleringsanlegg. Hovedformålet er å avdekke de folkehelsemessige konsekvensene av plastgjenvinning ved å analysere de giftige kjemikaliene som slippes ut under resirkuleringsprosessene og forstå de samfunnsmessige faktorene som øker risikoen for berørte grupper. 

Prosjektet UPRISE (Utvikling av Helhetsorientert Prioriteringsmetodikk for restaurering av torvmyr for flomdempning i Haldenvassdraget) har utviklet et helhetsorientert forvaltningsverktøy til kommunene som kan anvendes til å identifisere de mest hensiktsmessige områdene for restaurering av torvmyr.

I prosjektet USAGE jobber vi med løsninger og tjenester som bidrar til fremtidens grønne og blå byer. Helt konkret handler USAGE om å kombinere produksjon av mat i et kompakt akvaponi-system sammen med håndtering og gjenbruk av overvann og takvann som ressurs inn i denne produksjonen.