Kan vi redde Oslofjorden? Ny rapport gir håp
Oslofjorden har lenge slitt med for mye næringssalter, grumsete vann og oksygenfattig bunn. Nå viser nye modellsimuleringer at målrettede tiltak kan gi fjorden et ordentlig løft – men veien dit krever vilje og innsats.
- Skrevet av
-
.jpg)
Mari Susanne Solerød
Philip Wallhead
Helene Frigstad
Oslofjorden er en av Norges mest trafikkerte og menneskepåvirkede havområder. Avrenning fra jordbruk, kommunalt avløpsvann og industriutslipp har i årevis tilført fjorden langt mer næringsstoffer enn den tåler. Resultatet er algeoppblomstringer, oksygenmangel ved bunnen og en truet fjord for krabber, fisk – og badende mennesker.
Men hva skal egentlig til for å snu trenden? Det har forskere fra NIVA, MET og NIBIO nå forsøkt å svare på i rapporten Modellering av Oslofjorden: scenarier med redusert menneskelig belastning for å oppnå god økologisk tilstand, ved hjelp av avanserte datamodeller som simulerer belastning fra land samt responsen av fjordens kjemi, biologi og fysikk.
To veier frem: middels og høyt ambisjonsnivå
Forskerne har testet to ulike tiltakspakker. Den første, kalt scenario A, representerer et middels ambisjonsnivå: bedre renseanlegg og moderate jordbrukstiltak. Den andre, scenario B, skrur opp ambisjonene ytterligere. Begge scenariene kombinerer oppgraderinger av kommunale avløpsrenseanlegg med tiltak rettet mot landbruket.
Scenario A, middels ambisjonsnivå, vil redusere 12% nitrogen, 24% fosfor og 59% partikler.
Scenario B, høyt ambisjonsnivå, vil redusere 25% nitrogen, 39% fosfor og 68% partikler.
Se mer informasjon om scenariene under.
Mer oksygen, klarere vann
Simuleringene viser at begge scenariene gir merkbart mer oksygen i bunnvannet i indre Oslofjord – en av de mest kritiske forbedringene for livet på fjordbunnen. I tillegg blir vannet klarere, spesielt rundt Glommaestuariet, i Drammensfjorden, Tønsbergfjorden og Frierfjorden.
En viktig oppdagelse fra rapporten er at det er norske utslipp, ikke utslipp fra nabolandene, som i hovedsak er ansvarlige for de forhøyede nitrogenkonsentrasjonene i fjorden. Det betyr at norske tiltak faktisk monner.
Hva med tang, tare og ålegras?
Forskningen viser ikke bare tall for vann og kjemi – den tar også for seg livet i fjorden. Statistiske modeller basert på feltobservasjoner fra Oslofjord-området viser at forholdene for makroalger som tang og tare vil bedre seg under begge scenariene. Klarere vann betyr at lyset når dypere ned, slik at algene kan vokse på større dyp.
Ålegrasenger – som er viktige oppvekstområder for fisk og skalldyr – er ikke modellert direkte, men NIVA-forskerne forventer tilsvarende positive effekter. Ålegras lider nemlig av mange av de samme problemene som tang og tare: for lite lys og overgroing av trådalger.
- Mye av forbedringen vi vil oppnå med det høye ambisjonsnivået vil oppnås med middels ambisjonsnivå. Men det høye ambisjonsnivået, vil gi viktige tilleggseffekter for næringsinnholdet i overflatevannet, sier NIVA-forsker Philip Wallhead, som har ledet arbeidet med rapporten.
Hva vet vi ikke ennå?
Rapporten har noen begrensninger: Dyr som lever i sjøbunnen – såkalt bløtbunnsfauna – er ikke modellert i dette prosjektet. Sjøbunnen responderer sakte, og sedimentene har lang hukommelse. Dermed kan det ta mange tiår før bunndyrsamfunnene er fullt restituert.
Studien ser heller ikke på fiskebestander eller giftige algeoppblomstringer, og den er avgrenset til det marine miljøet. Elver og innsjøer i nedbørfeltene vil trolig også ha stor nytte av de samme tiltakene – men det er en annen historie.
Gir håp
Det kanskje viktigste budskapet fra NIVA-rapporten er enkelt: Tiltak virker. Bedre renseanlegg og smartere jordbruk kan gi en merkbart friskere Oslofjord – med klarere vann, mer oksygen ved bunnen og bedre levevilkår for tang, tare og ålegras.
Spørsmålet er ikke lenger om det er mulig å redde Oslofjorden. Spørsmålet er om vi er villige til å gjøre det som kreves.
Rapporten har også blitt dekket i Aftenposten 17.4.26: Så mye må forurensningen kuttes for at Oslofjorden skal bedres
To scenarier for reduserte utslipp til Oslofjorden
Middels ambisjonsnivå (scenario A) tar utgangspunkt i tiltak som allerede er besluttet å gjennomføre eller er gjennomført.
For avløp gjelder dette å innføre 80 prosent nitrogenrensing på større kommunale avløpsrenseanlegg (over 10 000 personekvivalenter), både de som ligger ved fjorden og lenger innover i landet.
For jordbruk er det tatt utgangspunkt i regionale miljøkrav som er vedtatt i alle fylkene. Kravene gjelder i miljøkravsoner som dekker store deler av Akershus og Østfold, hele Vestfold, og mer begrensede områder i Telemark, Buskerud og Innlandet.
Tiltakene omfatter jordarbeidingstiltak, grastiltak (grasdekte vannveier og kantsoner) og i Vestfold også fangvekster.
Høyt ambisjonsnivå (scenario B) bygger på tiltak i scenario A.
De store avløpsanleggene har her fått minimum 85 prosent rensing av nitrogen. Videre har avløpsanlegg med 5000 – 10 000 personekvivalenter fått 70 prosent renseeffekt for nitrogen. Dessuten er overløp av urenset avløpsvann redusert fra antatt to prosent til en prosent.
For å se på mulig effekt av jordbrukstiltak er tiltak som fanget i miljøkravsonene økt ytterligere og utvidet til alt jordbruksareal i hele nedbørfeltet.
Mer omfattende bruk av fangvekster og redusert nitrogenoverskudd har potensial for å redusere tap av løst uorganisk nitrogen (nitrat), som vil ha innvirkning på økosystemet i Oslofjorden.
Reduksjon av fosforinnhold i jordbruksjord som følge av betydelig mindre fosforgjødsling er med i modelleringen.