Aurlandsfjorden – Effekter av endret ferskvannstilførsel ved bygging av nytt kraftverk

Summary

Utbygging av Aurlandsvassdraget startet i 1969 og det største kraftverket, Aurland 1, ble satt i drift i 1973, som førte til at sesongsyklusen for ferskvannstilførsel endret seg kraftig, med høyest vannføring på vinteren istedenfor på sommeren. Resultatet av dette var at i dagens situasjon er indre del av Aurlandsfjorden innenfor Nærnes betydelig mer ferskvannspåvirket på vinteren enn det den var i 1969. Dette betyr at den estuarine sirkulasjon på vinteren har økt, som innebærer mer tilførsel av næringssalter til indre del av fjorden med kompensasjonsstrømmen. Det planlegges et nytt kraftverk (Låvi) med utløp til Aurlandsfjorden som tar vann fra Viddalsvatnet, for å øke fleksibiliteten til kraftproduksjonen, ved at maksimal vannføring ut i Aurlandsfjorden økes fra 90 til 150 m³/s i timen. Dette vil øke ferskvannspåvirkningen nær Aurlandsvangen i korte perioder (noen timer i døgnet), men siden månedsmidlet tilførsel vil endre seg lite, vil heller ikke ferskvannspåvirkningen av fjorden endre seg vesentlig fra dagens situasjon. Aurlandsfjorden er en ferskvannspåvirket beskyttet fjord (vanntype M4) og økologisk tilstand basert på tilstanden til hardbunn i fjæresonen er i klassen «dårlig» med noe fattig artssamfunn og forekomst av opportunistiske grønnalger. Sukkertare observert ved Aurlandsvangen var også preget av opportunistiske alger. Det er ikke forventet at denne situasjonen vil forverre seg ytterligere pga. bygging av nytt kraftverk, siden den estuarine sirkulasjonen ikke vil endre seg vesentlig.