Kunnskapsoversikt over arbeidsmiljørelaterte forhold knyttet til yrkeseksponering for isocyansyre (ICA)

Summary

I mai 2007 mottok Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) en felles henvendelse fra Norsk Industri og Landsorganisasjonen i Norge (LO) hvor STAMI anmodes om å oppsummere kunnskapsstatus for isocyansyre (ICA). STAMI så positivt på henvendelsen som passer godt inn i STAMIs faglige profil. STAMI har egenfinansiert litteraturgjennomgangen og sammenfatningen for å utvide egenkompetansen på området. ICA som sådan brukes ikke i norsk industri. ICA kan imidlertid være nedbrytningsprodukt og forurensning ved produksjon av urea. I 1999 ble det for første gang rapportert at ICA ble dannet ved termisk dekomponering av polyuretan- og urea-formaldehyd-resiner (Skarping et al. 1999). Dette førte til økt fokus på yrkeseksponering for ICA i forbindelse med en rekke typer av varmt arbeid (sveising, skjærebrenning etc.), bl.a. i bilopprettingsverksteder, mekaniske verksteder, offshoreindustri, støperier etc. ICA regnes i yrkeshygienisk sammenheng som et isocyanat, selv om det kjemisk sett ikke er et isocyanat. Helseskader etter eksponering for isocyanater er godt dokumentert i litteraturen. Diisocyanater er som kjent monomere eller prepolymere som i reaksjon med polyoler fungerer som byggesteiner under fremstilling av polyuretaner. For en kort innføring til isocyanater vises det til et nylig publisert bokkapitel (Molander 2006).